hits

IRIS GJERDE LIAN

- -

VINNEREN ER..

  • 11.12.2017, 16:38

Dagene mellom hvert innlegg begynner og bli ganske mange, men beklager veldig for det! I helgen har jeg vært opptatt med å feire samboeren min sin bursdag, noe som var veldig koselig! Tenkte jeg kunne komme med ett litt utfyldigere innlegg om det i morgen. For akkurat nå er jeg på tur til jobb, og prøver ut blogging via mobil.

Jeg har forresten trukket en vinner av konkurransen jeg hadde, i samarbeid med Caseapp. Jeg scrollet tilfeldig opp og ned i kommentarfeltet, å stoppet på vinneren. Gratulerer så mye, Maiken! Du blir kontaktet på mail og får et valgfritt deksel fra Caseapp🎉

JEG KAN GÅ GJENNOM DET IGJEN OG OVERLEVE

  • 07.12.2017, 19:17

Først og fremst vil jeg bare si at jeg er så utrolig takknemlig for alle kommentarer og meldinger jeg fikk angående innlegget om "kontrollert av angst og depresjon". Jeg blir så rørt av mennesker altså! Dette er vel det mest personlige jeg noen sinne har skrevet på bloggen, og at det fikk så mye positiv respons hadde jeg egentlig ikke sett for meg. Jeg hadde heller ikke sett for meg at jeg kom til og publisere noe slikt, men etter hvert så jeg ble mer komfortabel - følte jeg det var greit å få det ut. Det har vært mange spørsmål angående situasjonen, alt fra bekjente til venner som har stilt spørsmål. Jeg vet at det dessverre er mange som ikke har det så greit, og jeg håper virkelig de leste innlegget mitt.

Jeg har fått flere henvendelser fra andre mennesker som ikke har det så greit. Mennesker som virkelig sliter med livet, og lurte på hvordan jeg kom meg opp av den fordømte kjelleren. Vel, det tok meg tid. Lang tid. Jeg følte at jeg kjempet så hardt at det føles som at jeg er tom for krefter. Depresjon og angst (uansett grad) er ikke noe man skal kødde med. Det er så, så, så alvorlig. En person som sliter med depresjon tenker ikke slik for moro skyld, for store deler av denne "sykdommen" består av å ikke vite at slik man tenker ikke er usunt. Er du pårørende? Forstå sykdommen. Det er det første du kan gjøre for å hjelpe. Ikke vite hva det er, men forstå. Gjør du dette, kan du forstå hva den gjør med tankene og følelsen til den personen som er deprimert. 

Dette temaet føler jeg at jeg aldri får snakket nok om, men nok for en stund. Det å skrive om dette og disse følelsene, får meg til og tenke tilbake på tiden jeg hadde denne sykdommen. Jeg bare håper på at dere som ikke har det greit, snakker med noen, spør spørsmål eller gjør noe som får dere i bedre humør. For uansett hvor ille det var, lærte jeg noe om meg selv. Jeg lærte at jeg kan gå gjennom noe slikt igjen, og overleve.

SPRØYTENE GJORDE HAN BLIND

  • 07.12.2017, 14:37

Processed with VSCO with a5 preset

I går hadde jeg rett og slett ikke tid til og skrive noen innlegg. Jeg tilbrakte nesten hele dagen på sykehuset sammen med pappa. Han fikk en sprøyte i hvert øye, slik at han skal få bedre syn. (Denne idiotiske diabetesen har ødelagt så mye). Dette er ikke for pyser, så dette er ikke for deg, Iris - sa han. Det har han helt rett i. Jeg hadde aldri ligget våken med kun noen dråper bedøvelse, for at noen skulle stikke en sprøyte i øyet mitt. Aldri i livet altså. Jeg hadde bedt om full narkose og jeg skulle ikke våknet før flere timer etterpå, for så pysete er jeg. 

Etter hvert som han ble ferdig, så han ingenting. Fikk han en melding, var det noen som skrev til han på Snapchat kom det fra han: Iris, hva i all verden står her??😂  måtte dermed lese alt av meldinger han fikk, noe som var litt morsomt. Det er jo selvfølgelig ikke morsomt at han ikke ser noe, men hele settingen er bare komisk. 

Så en utrolig stor gladnyhet til meg! Jeg ordnet passet mitt i går. Selv om jeg så mer kriminell ut på det nye bildet enn det forrige, er jeg så glad for at jeg kan få det allerede neste lørdag. Det vil si at nå er det ingenting som kan stoppe meg fra og dra til London sammen med samboeren min! Nå begynner reisefeberen min å komme, og det er så vidt jeg får sove om natten. Har aldri vært i England før, så jeg gleder meg som en liten unge! 

56 ÅR GAMMEL STÅR JEG I KØ FOR LIVET

  • 05.12.2017, 13:58

Jeg har fått utrolig mange spørsmål angående dette med nyresvikt, hvordan det var for meg som pårørende, tiden etter operasjonen og slike ting. Noen av spørsmålene er fra folk som sitter i samme situasjon som det min pappa gjorde. Jeg tenkte å lage et innlegg hvor jeg svarer på noen av disse spørsmålene. 

Hvor lenge gikk faren din i dialyse før telefonen om ny nyre kom?
Litt over 2 år. Han begynte å pendle 3 ganger i uken fra Lødingen til Harstad (som er en reisetid på 1.5 time per vei) for å gå gjennom dialysen. På denne tiden snakket vi veldig mye om å flytte til Harstad, slik at han slapp pendlingen. 

Må man ha donorkortet? eller er det nok at de nærmeste vet at man vil være donor?
Det er ikke slik at man må ha dette kortet. En samtale er med dine nærmeste er som regel det viktigste. Men fyll ut donorkortet, ha det i pengeboken så har du det der til en hver tid. 

En ordning som register skulle vi hatt i Norge. Vet du hvorfor vi ikke har det?
Dette spørsmålet tror jeg må være det mest stilte på Stiftelsen Organdonasjon sine nettsider. De beskriver grunnen på en ordentlig og bedre måte enn jeg kunne gjort, så svaret på det spørsmålet kan du lese
her

Jeg snakket med noen fra USA for en stund tilbake siden. De viste meg førerkortet sitt, der jeg la merke til et lite hjerte på kortet. Jeg spurte hva det var, og personen svarte "jeg er organdonor" svarte personen. Dette skulle vi også hatt!
Dette er jeg for såvidt enig i. Men Stiftelsen Organdonasjon har også svart på dette spørsmålet på deres nettside som du kan lese
her.

Hvor kan jeg finne intervjuet deres hvor dere gjestet God Morgen Norge? Kan du linke?
Intervjuet finner du
her :-)

Processed with VSCO with a5 preset

Hvordan var ventingen på sykehuset, mens din far ble operert?
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å ta med dette spørsmålet, fordi at dette er noe av det verste jeg har opplevd. Ventingen. Jeg fulgte han helt til døren til operasjonssalen, men fikk så klart ikke være med inn. Da han ble trillet inn, fant jeg nærmeste toalett, satte meg der og satt der i én time. Jeg gråt, gråt og gråt. Før vi reiste tenkte jeg ikke noe over hvordan det kom til å bli når han ikke var der, noe jeg er glad for. Det hadde skremt vettet av meg. Ventingen var tung. Heldigvis kom søskenbarnet til pappa og holdt meg med selskap, og uten han der og da - vet jeg helt ærlig ikke om jeg hadde klart å "holde meg i skinnet". Men sykepleierne var så hyggelig og passet utrolig godt på meg til søskenbarnet hans kom. 

Jeg står i kø. 56 år gammel. Ung alder enda spør du meg, hehe. Men kan du forklare litt hvordan det var etter operasjonen? Hadde han mye vondt?
Dagene etter operasjonen er det en del som har spurt om. Heldigvis har jeg skrevet et helt langt innlegg om dette, som du kan finne ved å trykke
her

Du burde være stolt av deg selv. Uten tvil. Har du noen gang tenkt på det? 
Jeg tenker at uansett hvordan resultatet av om jeg hadde donert eller ikke, så er jeg stolt av meg selv. Jeg er veldig stolt av meg selv som i det hele tatt tenkte tanken på å gjennomføre det, for det tror jeg ikke (uten å vite sikkert) er mange som hadde gjort. Uken før jeg fikk svaret husker jeg at jeg tenkte: om en uke har jeg gjort alt jeg kan for at pappa skal få det bedre, å det er jeg stolt av. Jeg er ung. Jeg er bare 21 år (på den tiden). For meg har dette bare vært en selvfølge hele veien, å kunne hjelpe han. Det er nemlig en egenskap jeg har som jeg setter utrolig pris på, at jeg er veldig omtenksom når det kommer til andre mennesker. 

Hvordan går det med din far i dag?
Etter operasjonen gikk prøvene veldig mye opp og ned, og dermed ble han sendt tre ganger i løpet av ca. 6 måneder til Rikshospitalet på biopsi. Sykehuset i Harstad bekreftet senere at det var en begynnelse på en avstøtning, noe som ikke er bra for mottaker. Etter utallige sykehus besøk fikk han medisin mot dette, og utfallet ble en skadet nyre. Men det beste av alt akkurat nå, er at han er frisk ♥

KONTROLLERT AV ANGST OG DEPRESJON

  • 04.12.2017, 19:31

LA MEG SKRU TILBAKE TIDEN TIL 2012 

Dette året skjedde noe som endret meg som menneske, og synet på alle andre mennesker. (Jeg håper på forståelse om at jeg enda ikke er klar til å fortelle historien til offentligheten, selv om noen kanskje forstår det av å lese teksten). Jeg går gjennom angst og en dyp depresjon, hvor jeg i tillegg ikke tar vare på kroppen min overhodet. Jeg har det veldig tungt, og føler meg ganske alene. Det sterkeste øyeblikket jeg husker er at fargene på ett eller annet vis begynte å forsvinne, fra da jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Det å stå opp ble etterhvert også ganske vanskelig. Det går flere uker og jeg stiller meg selv spørsmål som: Er det slik det skal være? Hvordan skal jeg klare å holde ut? Hva om jeg aldri blir bedre? Ender livet mitt her? Humøret mitt blir stadig dårligere og tanken på skole er noe jeg blir sliten av. Jeg hadde skrevet et A4-ark om følelsene mine og om hendelsen, skrev det ut, tok det med meg til legen, sa ingenting og ga det til ham. Han leste første avsnitt og gråt. Jeg husker det så godt. Han henviste meg videre til psykolog, men angsten ble for stor. Jeg kom meg ingen vei. Jeg dro ikke, men betalte heller fakturaen for de to timene han hadde satte meg opp på. 

Samtidig som denne depresjonen og angsten tok kontroll over livet mitt, begynte jeg også å slite med maten. Maten er min verste fiende. Jeg har så stor respekt til folk som sliter med mat, for det er faen meg ikke lett. Unnskyld ordbruket. Men det er ikke det. Jeg føler meg ikke bra nok i min egen kropp. Ikke god nok, rett og slett. Jeg ble akutt kvalm hver gang jeg hørte ordene "frokost, lunsj, middag og kvelds". Dette begynte å slite på psyken mer og mer, og det å dra til andre på besøk var noe jeg fryktet. Frykten for at de skulle invitere meg hjem, servere mat og at jeg ikke klarte å takke nei. For det er frekt, er det ikke? Men bare for og få det sagt, så kastet jeg aldri opp maten. Det er veldig viktig for meg å fortelle, for det er en del folk som har trodd at det har skjedd. Jeg har fått høre av venner/familie at noen har spurt de spørsmålet, så der er svaret på det. Nei, jeg kastet ikke opp maten. Kjæresten min passet utrolig godt på meg å han hjalp meg veldig. Han kunne sitte ved siden av meg i timesvis mens jeg prøvde å få i meg den ene brødskiven. Han sto opp midt på natten hvis jeg var sulten, ordnet meg noe å spise, holdt seg våken til jeg hadde spist opp å sovnet. Det er jeg ganske sikker på at har noe med å gjøre at jeg har blitt bedre i dag. Han viste meg så godt at han brydde seg.

Noen år gikk.. På denne tiden var jeg utrolig avhengig av kjæresten min, som i dag er min samboer. Han dro på ett opptak og ingen av oss var sikker på hvor lenge han skulle være. Han fikk begrenset telefonbruk, og ingenting var greit for min del. Etter og ha vært sammen hver dag i nesten to år til å ikke se han på lenge, taklet jeg ikke. Jeg gråt, gråt og gråt. Stefaren min oppdaget det, fortalte det til min mor og jeg åpnet meg for henne. Om det forferdelige som hadde skjedd en dag i Juni i 2012. Det var utrolig tungt, men også en utrolig lettelse. Forståelsen og støtten de ga meg vil jeg ikke bytte bort mot noe som helst i hele verden. Den dag i dag er jeg veldig glad for at kjæresten reiste vekk, for hvis ikke - tror jeg ikke jeg hadde klart å åpnet meg for andre enn han.

ÅRET ER NÅ 2017

Jeg føler meg på bedringens vei. Denne reisen har vært tung, hjerteskjærende og deprimerende. Men den har også bestått av smil, tårer og lykke. Jeg føler at jeg har bekjempet både angsten og depresjonen så hardt at det nesten ikke er krefter igjen. Jeg klarer nå å gå inn i butikken, være blant ukjente folk og gjøre ting jeg ikke klarte tidligere, alene. Jeg merket tidligere at alle fargene som forsvant, kom tilbake. Jeg så de fra jeg sto opp, til jeg la meg. Humøret mitt ble bedre og tanken på jobb gjør meg nå ikke sliten. Maten er heller ikke et så stort problem for meg som det tidligere har vært. Det at jeg angrer på at jeg ikke åpnet meg for familien min tidligere, er ingenting å gjøre med. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg gjorde det. Jeg var livredd. Livredd for at de skulle bli skuffet over meg, selv om det som skjedde ikke var min feil.

Jeg vil fortelle dere litt om hvilken situasjon jeg har vært i, for jeg vet hvor mange det er der ute som sliter. Hvis du er én av de, snakk med noen. Det kan være en venn, en voksen i familien som du har tillit til, om du går på skolen så snakk med en rådgiver eller helsesøster. Et annet alternativ er også fastlegen eller Helsestasjon for ungdom. Hvis du absolutt ikke vil snakke med noen er det få ting man kan gjøre på egen hånd, som og for eksempel finne på ting og være mer i aktivitet. Skriv ned en liste med ting som gjør deg i bedre humør, og se på den når du har det tungt. 

Noe som påvirket meg veldig da jeg hadde det tungt, var de negative tankene mine. Det var slitsomt og gjøre at man blir irritert og trist. Kanskje noe merkelig, men jeg trente på å finne ut av de negative tankene mine, og etter hvert øvde jeg meg på å finne mer positive tanker. Jeg fikk mer å se frem til. Jeg vil legge til en artikkel her som hvordan man kan takle negative tanker og følelser og en artikkel om hva som kan hjelpe hvis du strever med depresjon.


sender en god mandag's klem til alle dere som ikke har det så greit. 

UKEN SOM VAR

  • 03.12.2017, 15:43

Beklager så mye for at jeg ikke har skrevet noen innlegg de to siste dagene. Jeg har rett å slett ikke hatt tid og mulighet på grunn av jobb. Den kommende uken har jeg en del fri, og de dagene skal brukes til å skrive ekstra gode, formulerte innlegg til bloggen!

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ukens tanke: Denne uken har jeg egentlig tenkt ganske mye på å kanskje ta ut p-staven min, ikke for at jeg skal bli gravid eller noe sånt. Grunnen til det er at jeg føler jeg er blitt et vandrende monster, rett og slett. I det ene øyeblikket er alt perfekt og alt er sånn som det skal være. I det andre øyeblikket så bygger det seg en skikkelig blanding mellom irritabilitet og nedstemthet i kroppen min. Jeg prøver å kontrollere det så godt jeg kan, men det er enklere sagt enn gjort. Samtidig så er p-staven det mest fornuftige jeg har brukt pengene mine på, pluss at det er mye bedre enn pillene.. Såå, med tanken på det så er jeg vel egentlig like langt.

Ukens nedtur: Må være samme som ukens tanke. Det har påvirket meg og kjæresten min utrolig mye. Det er ikke gøy i det hele tatt. 

Ukens opptur: Generelt sett så har jeg hatt en veldig fin uke. Ukens opptur må vel være da jeg tilbrakte dagen med kjæresten hvor vi var og handlet julepynt, var på kafé å bare koste oss resten av dagen oss to. Den andre oppturen er at vi hadde besøk, spiste taco, spilte kort og tok noen øl. Det var også veldig koselig!

Processed with VSCO with a5 preset

Ukens sang: Har dere sett Stranger Things eller Peaky Blinders? Intro-sangen til disse sangene har jeg hørt når jeg tar bussen frem og tilbake på jobb. Ganske random, men de er ganske fengende av en eller annen merkelig grunn. 

Ukens "jeg gleder meg": Til London, uten tvil. Nå er det snart bare en måned igjen til vi reiser! Men det er bare et lite problem, passet mitt har gått ut på dato.  Siden jeg aldri reiser og sist jeg var i utlandet var vel på klassetur i tiende? Passet MÅ kommer før vi reiser, hvis ikke tror jeg at hjertet mitt knuses og jeg blir liggende inne å grine meg ihjel i hele januar. 

Ukens "i did it": Dette må være at jeg kom meg på trening, uten tvil. Jeg har kviet meg for treningen i over ett halvt år og bare vært støtte medlem på Stamina, men det endres nå. Synes det er kjempe gøy å være sammen med samboeren på trening, hvor vi kan presse hverandre litt og sånt.
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset

♥ hvordan har deres uke vært?

Minner om at jeg har en Giveaway som du kan lese om her

TILGI PERSONEN SOM

  • 30.11.2017, 19:00

Tilgi personen som knuste hjertet ditt. Tilgi måten de gikk inn i livet ditt og glem måten de dro på. Tilgi melodien i løgnen når de sa de elsker deg, og tilgi harmonien i sannheten da de innrømte for deg at de aldri elsket deg. Tilgi måten de rørte deg så forsiktig, før de tok fordelen av måten du satte pris på kontakten mellom dere. Tilgi dem. Ikke for dem. Men for deg selv. For å fikse et hjerte som allerede er knust, må du tilgi personen som knuste det. Finn alle bitene til hjertet ditt etter det ble knust. For i det hjertet ditt knustes, fløy bitene i alle retninger. Det er nødvendig for deg at du finner ut hvor disse bitene fløy, fordi de har lett til å falle inn i en depresjon. Let etter disse bitene. Umiddelbart. Finn bitene som ligger i denne depresjonen og få dem ut derfra. Finn bitene som ligger i selvmedlidenhet og få dem ut av det. Finn bitene som ligger i skam og få dem ut av det. Finn bitene som ligger i alt hatet og få dem ut av det. Finn bitene som ligger i skåret glass og få dem ut av det. Du vil finne hjertet ditt i så mange biter etter at det er ødelagt, og noen av disse stedene vil overbevise deg om at du ikke er verdt det. 

Ikke la hjertet ditt dele i ideén om at du er verdiløs. Få hjertet ditt ut av depresjon, selvmedlidenhet, skam, det store hatet og skåret glass. Umiddelbart. For ja, den som knuste hjertet ditt gjorde deg lei deg, og det er greit at du er det. Men den personen bør ikke henge igjen og kreve at du holder deg opprørt på grunn av dem. Få den biten av hjertet ditt ut av permanent tristhet raskt. Kyss den og drukne den i så mye lykke som du bare kan gi. Tenk på det livet du hadde før du møtte denne personen. Du hadde et liv før dette. Glem aldri det. Før dette, var du lykkelig på forhånd eller trist? Hvis du var lykkelig, finn tilbake til den livsstilen og gjør den enda bedre. Hvis den var trist, begynn å let etter den egentlige betydningen av lykke, som kommer til å være et fantastisk eventyr. Du har lov til å leve igjen etter at hjertet ditt ble knust. Du må bare la deg selv gjøre det.

Processed with VSCO with a5 preset
 
                                                                                                                  INSTAGRAM HER - FACEBOOK HER 
                                                                            Har en giveaway på min instagram, så klikk i linken ovenfor for informasjon. ♥

DETTE VIL JEG GJØRE I JULEN

  • 30.11.2017, 13:53

Det er så rart og tenke på at i dag er siste dag i november. Herregud, som tiden flyr. Det er jo ikke så lenge siden halve familien hadde bursdag i mai?? Uansett, så har jeg laget en liten liste under med noen ting jeg vil gjøre i den kommende måneden. I tillegg har jeg lagt til et julebilde som lillebror ble så fornøyd med, i julen 2012. Det er noen år siden, det. 

Processed with VSCO with a5 preset

Jeg vil gå lange kveldsturer nå når det nærmer seg jul. Jeg synes det er så fint og se alle julelysene og pynten folk har lagt sjelen sin i nå til jul.

♥ Jeg vil lese en god bok foran peisen, med en kopp kakao, det er noe jeg synes det så koselig. Akkurat nå leser jeg boken Øya av Victoria Hislop.

♥ Jeg vil se mange julefilmer. Hjemme alene er en klassiker og ser alltid alle filmene i julen. Men av en eller annen grunn har jeg laget meg en liten, merkelig tradisjon. Batman returns er blitt en av filmene jeg ser i julen, selv om den ikke akkurat er noen julefilm. 

♥ Jeg vil pynte til jul i leiligheten. Det gjorde vi ikke i fjor, med tanke på at vi ikke var her. Nå på grunn av jobb, blir begge værende her deler av julen. 

♥ Jeg vil bake masse julekaker som skal deles med venner og familie i julen. Det at man setter seg ned, slapper helt av, ler og hører på julemusikk mens man gjør dette.. Ah, det er så hyggelig!

♥ Jeg vil bruke god tid på pakkene i år. Pakke dem ordentlig inn og kanskje gjøre noe kreativt ut av gavepapiret. På Søstrene Grene sin hjemmeside er det mange tips for akkurat dette, så det gleder meg jeg til å prøve meg på.

♥ Jeg vil fortsette med å være hyggelig å omsorgsfull, spesielt nå i juletider. Det er så mange som ikke har det så bra, mange som ikke har mye - og det å gi litt ekstra varmer hjertet mitt like mye hver gang.

♥ Jeg vil spise masse god mat og bare være så mett etterpå at jeg så vidt klarer å gå. 

♥ Jeg vil tilbringe tiden sammen med de som står meg nærmest og de som betyr mest.

DETTE KAN BLI DITT

  • 29.11.2017, 18:00

i samarbeid med caseapp

Processed with VSCO with a5 preset

I samarbeid med Caseapp deler jeg ut et valgfritt mobildeksel til én heldig vinner. Om du har lyst til å designe ditt eget eller velge et av deres, er helt opp til deg. Dette er en nettside hvor du kan både designe dekselet til telefonen din og skins til din MacBook. Jeg har bestilt fra denne nettsiden tidligere, da designet jeg mitt eget deksel. Det ble så fint! 

Konkurransen kommer til å foregå på min Instagram. Det du trenger å gjøre er å følge både MEG og CASEAPP på Instagram og legge igjen en kommentar i kommentarfeltet. Dette blir sjekket grundig når vinneren trekkes. Har du for eksempel vinner, men ikke fulgt en av oss, men lagt igjen kommentar på bloggen - trekkes en ny vinner. Det ligger litt mer informasjon ute på Instagram kontoen min for de som er interesserte.

Jeg kårer vinneren 9 desember og til de som ikke vant kommer det en ganske heftig trøstepremie!

♥ skal du delta? 

INSTAGRAM  HER     FACEBOOK    HER 

NOE SÅ UTROLIG VAKKERT

  • 29.11.2017, 12:31

Først må jeg fortelle at disse produktene ikke er sponset. Disse produktene fikk jeg i en julekalender i fjor, men ettersom noen av de ble tom etterbestilte jeg noen av de. På bildene under her er noen av mine all time favoritter fra Make up revolution. Jeg har skrevet om noen øyenskygger under her og de er alle veldig godt pigmenterte og lette og jobbe med. Noen av de er litt tørre, men det går fint om du bruker en god primer på lokket. Det har jeg også skrevet om et av produktene under. 

Processed with VSCO with a5 preset

Baked blush - bang bang you're dead og Baked Blush - Hard day: Disse synes jeg er utrolig vakker! De gir ansiktet en nydelig, rosa farge som varer gjennom hele dagen. Disse er perfekte å bruke for å fremheve og trekke ned kinnbein. Disse har jeg to av, og er snart fri for de første.

Strobe balm: Denne er veldig kremete, men den tykke konsistensen gjør den bra siden den ikke glir utover ansiktet eller beveger seg rundt etter du har påført sminke. Den legger ikke noe spesielt glitter, men heller en fin glans i ansiktet. Jeg brukte denne med børste da jeg fikk den, men innså at det var lettere å påføre med fingrene. Børsten feier produktet bort uten å gi deg de ønskede resultatene. Dab den på de høye punktene i ansiktet.

Mono eyeshadow - new tral red: Denne øyenskyggen er så utrolig fin! En så fin skygge av rødt som har en vakker skimrende champagneskygge. Her er jeg veldig imponert over kvaliteten på skyggen, og den holdt gjennom hele dagen! 

Mono eyeshadow - velvet luxe: Er du en stor fan av smokey eyes? Da anbefaler jeg virkelig denne. Fargen er fin og perfekt for smokey eyes eller å blende under øynene. 

Processed with VSCO with a5 preset

Bronzer: Føler jeg bare bruker ordet nydelig her, men denne her er nydelig! Den gir ansiktet en vakker glød som varer gjennom hele dagen. Jeg bruker den til contour også av og til. 

Anti shine balm: Denne bruker jeg av og til som primer for å sette sminken. Denne Anti shine balm kan man også få til en lavere pris enn andre makeup- produkter noe som er strålende med tanke på at kvaliteten er helt fantastisk.

har dere prøvd noen av disse? er det noen andre produkter dere anbefaler? Er det noen som vil ha en konkurranse hvor du kan vinne to eller tre valgfri produkter på bildene over?

FØLG MEG:
Instagram
Facebook

FLYTTE TIL LONDON?

  • 28.11.2017, 18:31

Først noe som kanskje ikke er så interessant, men i natt sov jeg som en stein. Det er så lenge siden jeg har sovet en hel natt uten å ha våknet, så i natt har jeg virkelig slått på stortromma føler jeg! Så fra jeg våknet til nå har jeg egentlig bare dradd meg veldig lenge i sengen, vasker litt klær å masse som er totalt uinteressant for dere. I dag hadde jeg egentlig fri og jeg føler at det hadde vært ganske godt med tanke på at jeg er i litt dårlig form, men når det er mangel av folk på jobb så føler jeg at det er en selvfølge at man stiller opp. Så det blir jobb på meg fra klokken 17:00 i dag også.

Så over til noe jeg synes er interessant og som jeg gleder meg som en unge til! Nå er det knapt en måned til kjæresten min og jeg reiser til London, og jeg gleder meg helt sykt mye. Har aldri vært i andre land enn Sverige, Finland, Polen, Tyskland og Tsjekkia, så dette blir spennende. Det jeg gleder meg mest til (hvis vi ser bort fra shopping), så er det at siden kjæresten og jeg aldri har vært utenlands sammen, så er dette vår første tur. Det at London er første byen vi skal til, klager jeg overhodet ikke på. Det kommer til og bli så koselig, å jeg gleder meg utrolig mye. Etter hva jeg har sett på TV, filmer og serier så kunne jeg gjerne tenkt meg å flytte dit. Det tror jeg ikke hadde gjort meg noe overhodet. Familien hadde vært ganske langt unna, men det hadde bare vært en (garantert dyr) flytur! 

 

 

ER DET FOR PERSONLIG?

  • 28.11.2017, 12:03

Hva er det første du gjør når du er alene hjemme?
Jeg rydder og vasker leiligheten, vasker klær og diverse slike ting hvis det ikke allerede er gjort. 

Hvilken tid på døgnet liker du best?
Liker ettermiddagen/kvelden best, siden det allerede er mørkt ute. Det er lite som er bedre enn å sitte inne og drikke kakao med tente stearinlys og en god serie på TV. 

Liker du utseendet ditt? 
Et spørsmål som de fleste kanskje tenker ja og nei på, tror jeg. Liker noe, og er misfornøyd med noe.

Hvilken julesang er din favoritt?
Dette spørsmålet er vanskelig, for det er så mange. Men øverst på listen som de fleste sikkert skjønner, er Kurt Nilsen sin juleplate. Herregud, da er det ikke snakk om og ikke komme i julestemning, for å si det sånn. 

Har du gjort noe som du angrer på?
Ja, det har jeg absolutt. Men jeg føler nå at det eneste man kan gjøre er å lære av det og bli et bedre menneske. Det som er gjort er gjort, det er dessverre ingenting å gjøre med det. 

Kan du beskrive deg selv med 5 ord? 
Omtenksom, lykkelig, sterk, følsom og sta. Det siste ordet regner jeg med samboeren min er ganske enig i, haha. 

Hvilke nettsider / apper besøker du daglig?
Nettsidene jeg sjekker hver dag er vel VG, blogg, Nelly og diverse slik. Apper er som alle andre: Instagram, Facebook osv.

Hvordan har du det?
Akkurat nå har jeg ingenting å klage på. Jeg føler at alt er som det skal være, og er det noe jeg skal klage på så er det forkjølelsen. Håper den forsvinner snart. 

Har du noen gang vært deprimert?
Ja, det har jeg. Det var en periode i livet mitt hvor jeg var ganske langt nede, og følte at jeg ikke hadde kontroll på min egen kropp. En følelse av at man levde, men ikke eksisterte? De som har vært gjennom en dyp depresjon kan forstå hvordan det føles.. Nemlig helt jævlig.

Du er 30 år og har 60 år igjen å leve. Ville du helst beholdt en ung kropp, eller et ungt sinn i dine resterende år?
Det var et vanskelig spørsmål. Er det lov å få en kombinasjon av begge?

FROM THE ONE YOU LOVE

  • 27.11.2017, 21:03

 
It's a sunday night, a night never to be trusted for emotions. So, a lot of you guys are gonna head home and either receive texts in the dead of night or actually compose them that are not going to be fully representative of how you feel for the rest of the day, for the rest of your week. Then you'll be reaching out, and if you're not reaching out you'll have someone else reaching out to you. And your friends, and your brain, and your morals, and your conscience have all trained you not to respond. But I'm gonna go against the grain and I'm going to suggest that the next time you get a message from the one you love, the only person in the world you love and can't talk to, that you respond. And you just write back when they ask you if you're up, and you're up, just write back, "Yup, come on over." Cause life is just too short to keep playing the game. Cause if you really want somebody, you'll figure it out later. Otherwise, you'll be laying in bed with a Blackberry on your chest staring at it, doing nothing for the rest of the night, hoping that it goes, "PRRR, PRRR, PRRR." If you love someone, if you love someone. If you love someone, if you love somebody. If you love someone. Don't say a word, say, "don't say a word, just come over. Just come over, just come over, don't say a word, just come over. Let me cry all over you, let me wish that you were someone different."
 
♥ elsk

DEN ER GULL VERDT

  • 27.11.2017, 18:40

Er det noe jeg virkelig har brukt ordentlig tid på mens jeg har vært sykemeldt, så må det være denne kokeboken. Synes den er så fin og ble veldig fornøyd med den. Elsker at den er svart med bokstaven min på forsiden, men ble litt oppgitt da jeg fant ut at det ikke var linjer i den. Nå ender jeg opp med å skrive setningen nesten i sirkel (hehe, skylder på at jeg er venstrehendt). Så derfor må jeg først skrive med blyant også over med penn igjen, for så å viske ut det jeg har skrevet med blyant. Dette er veldig tungvindt i lengden med mindre du bare har 2-3 oppskrifter, så lurer på om det er noen som er venstrehendt som har tips til dette? 

Boken er fra Nordiske Hjem og for å komme rett på boken jeg kjøpte kan du klikke her. Innser at jeg kanskje skulle kjøpt den nå, siden den er på salg til kun 49kr så hadde jeg spart meg de pengene. Men den var absolutt verdt det. Tenk så fint den kommer til å passe inn på kjøkkenbenken med fult av det lille ekstra fra Nicolas Vahe, som de for så vidt også selger på denne siden.

Oppskriften som står i boken har jeg ikke prøvd enda, men den frister veldig. Jeg fant den på nettet, så er bare å søke etter Nisselue Brownies. Den er veldig lik vanlig brownies bare at den har en litt mer jule-aktig utseendet, noe som passer bra nå siden det snart er jul. Gleder meg til å lage masse av det jeg allerede har skrevet ned og vise dere, spesielt de oppskriftene som har vært i familien i lang tid.

Har dere prøvd disse nisse brownisene før?

VIL VÆRE ANONYM

  • 27.11.2017, 11:59

Endelig er det mandag, som betyr at sykemeldingen min har gått ut. Jeg har ikke vært sykemeldt lengre enn ca. fjorten dager, men nok til at jeg gleder meg til å komme meg på jobb igjen. Jeg har hatt en skikkelig betennelse i nakke- skulder partiet som spredte seg derfra til nedover armen og høyre side av ryggen. En slik form for betennelse har jeg ikke hatt før, og det gjorde utrolig vondt i begynnelsen. Men det verste er over nå, så bare ber til gud om at det ikke blir verre nå som jeg begynner å jobbe igjen.



Så da skjønner dere vel at dagen i dag blir tilbrakt på jobb, men jeg har selvfølgelig forhåndsskrevet noen innlegg som skal komme i løpet av dagen. Noe som også er litt gøy, er at jeg har noen som vil skrive gjesteinnlegg på bloggen om ikke så alt for lenge. Om personene vil oppgi navn og slikt, er opp til de. Det første innlegget er såfall anonymt, enkelt og greit fordi at personen ikke vil oppgi navnet sitt. Med tanke på hvem det er, så tror jeg innlegget kommer til å bli ganske rørende, så det er bare å følge med de neste dagene. Hvem vet, kanskje det kommer senere i dag? 

Om meg

Iris Gjerde Lian

Hei! Mitt navn er Iris Gjerde Lian og er en 21 år gammel jente. På bloggen min kan du lese om hverdagen min, mine interesser - men viktigst av alt: pappas vei til en nyretransplantasjon all kontakt: irisgjerde@hotmail.no - kun seriøse henvendelser.

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no