hits

IRIS GJERDE LIAN

- -

Jeg skulle vært død

  • 22.10.2016, 11:50

September 2013 fikk vi en forferdelig beskjed. Pappa hadde fått nyresvikt. Min aller flotteste, snilleste og godeste pappa hadde fått nyresvikt. Pappa har hatt diabetes i mange år, og til slutt klarte bare ikke nyrene å holde følge. Jeg husker at det var snakk om at han skulle få ny nyre. Det jeg ikke helt forsto til å begynne med da var at det er en veldig stor operasjon. Pappa's nyrelege fortalte at de måtte være 110% sikker på at resten av organene i kroppens hans tålte nyretransplantasjonen han måtte gjennom for å berge livet sitt. Det første de gjorde var å undersøke hjertet og lungene. Da de undersøkte hjertet hans fant de ut at to av blodårene som gikk til hjertet nesten var helt tette. Som om ikke nyresvikt var nok i utgangspunktet..

Pappa måtte dermed gjennom en lang og tung hjerteoperasjon. Da han endelig hadde begynt å komme seg etter operasjonen var han på sykehuset og tok pusteprøver. Her fant de i tillegg til blodårene i hjertet en feil på lungene. Sarkoidose kalte de det. "Du kan dessverre ikke stå på transplantasjonslisten før du blir frisk igjen. Kroppen din må være frisk for å takle operasjonen du skal gjennom", sa legen.

"Nå er dette over", tenkte jeg. Jeg var veldig redd for at denne nyretransplantasjonen ikke skulle bli noe av. Jeg var redd for at jeg skulle miste pappaen min for alltid. Pappa er ung. Vi kan ikke miste han nå. Dette var noe jeg tok veldig tungt, og det var flere netter etter hverandre hvor jeg verken sov eller spiste noe særlig. Jeg var utrolig engstelig. Redd. Sint. Frustrert. Alt på en gang. 

"Jeg har vært veldig heldig. Jeg lever i dag takket være den ene personen som så viktigheten av å være villig til å donere bort et organ - og tok stilling til dette. Hadde det ikke vært for vedkommende hadde jeg vært død nå. Jeg er veldig, veldig heldig." - Pappa

I dag er det donasjonsdagen rundt om i hele landet, hvor hundrevis av frivillige gjør en kjempeinnsats. Denne dagen har jeg ventet så utrolig lenge på. I det dette innlegget postes står jeg på stand for Organdonasjon sammen med pappa. Dette er noe jeg har sett frem til og forberedt meg til i flere måneder.  Vi jobber med å spre budskapet om organdonasjon, og har som mål å få flest mulig til å tilkjennegi at de vil donere når de utsettes for en ulykke. Vi vil fortelle hvor viktig det er å melde seg som donor. For det er jo det. En av de viktigste grunnene: at de som står på ventelistene kan få et lite håp. Et håp om at livet kan bli som normalt igjen.

Til tross for at det kun er fire prosent av befolkningen som er negative til organdonasjon, viser de nyeste tallene fra Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet at det har vært avslag ved 33 prosent av alle forespørsler så langt i år. Det betyr at det er åtte ganger så mange avslag, som det burde vært, i​ følge Organdonasjon. En av årsakene til dette er at det er familier som ikke har snakket sammen om organdonasjon, ofte sier nei. Jeg har selv sett over disse tallene, og det skremmer meg litt.

Det er selvfølgelig mange som tar stilling til hva de vil skal skje med organene deres om en ulykke inntreffer, noe jeg synes er helt fantastisk. Men om du ikke har tatt stilling til dette vil jeg bare fortelle deg at det er lettere om du gjør det. Grunnen til det er at når et dødsfall inntreffer, er det vanskelig for de pårørende å ta stilling til dette. Ingen vil jo frivillig koble fra maskinen som holder liv i deres kjære, fordi at organene skal gå til noen andre. Familien din slipper å ta dette valget om det skulle forekomme en ulykke. Hvis du tar dette valget selv, bærer kortet med deg (eller installerer appen og har det som skjermbilde), så kan du være med på å redde liv om du blir utsatt for en ulykke. 

Jeg har også fått noen negative reaksjoner når det kommer til mitt engasjement. Det er enkeltpersoner som har kommentert enten på Facebook, bloggen eller til meg direkte, at de føler at det er stort press rundt dette med organdonasjon. Så hvis jeg har uttalt meg eller skrevet noe som får folk til å føle press, så unnskylder jeg meg. Det er ikke et press. Det er opp til hver enkelt, men jeg mener at alle burde ta stilling til dette. Organdonasjon har reddet livet til min pappa. Tenk hvis det var din pappa, din mamma eller deg selv som ble reddet av et organ fra en fremmed?

Budskapet mitt er klart på det som er organdonasjonens dag. Meld deg. Vil du ikke takket ja til et organ om det ville reddet livet ditt? 

11 Kommentarer

sarajaneeth

22.10.2016 kl. 11:54
For en forferdelig opplevelse dere har hatt♡:(

Danian. Gutteblogger

22.10.2016 kl. 12:03
Jeg ville ha gitt mine organer hvis jeg ble utsatt for en ulykke, så klart det da jeg er dø trenger jeg ikke kroppen min og når jeg skal begraves ned i jorden så trenger heller ikke jeg organene mine.

Ja dette er nok et sårbar tema for mange. Men jeg er klar på min oppfatning.

Men nå håper jeg jo at jeg dør av alderdom og ikke EM ulykke Hehe

Adrian L

22.10.2016 kl. 17:41
Fardin e beinhard altså! Respekt til han. Og minst like mye respekt t dæ, som har stått som en bauta ved sia av han og virkelig gjort at Norge har fått opp øyan for organdonasjon. Gikk forbi en donasjonsstand i byen i dag og tenkte på dæ tvert.

Stå på, hils til Kurt!

LifebyCamilla

22.10.2016 kl. 21:09
Jeg ser virkelig INGEN grunn til å ikke donere organene sine! Hva skal man med de når man likevel er gått bort? Det tenker nå jeg hvertfall. Så får andre ha en annen mening om de har det. Tenk så mange liv alle organene til et menneske kan redde!

Aylar Von Kuklinski

14.06.2017 kl. 00:10
Så glad for at det gikk bra med faren din til slutt. Har ikke opplevd noe lignende selv (enda), men skjønner veldig godt at dette var noe som påvirket deg en stund, for å si det mildt.. Glad for at det ikke gikk så ille som det fort kunne ha gjort.

Iris Gjerde Lian

14.06.2017 kl. 15:45
Aylar Von Kuklinski: Han har noen problemer med den nye nyra nå, men vi krysser fingrene for at det ordner seg.. <3 tusen takk!

Helle

14.06.2017 kl. 00:44
Kjempeflott innlegg, JA JEG SIER JA, blir jeg utsatt for en ulykke så ta det som kan brukes av mine organer <3

Iris Gjerde Lian

14.06.2017 kl. 15:45
Helle: <3

Stine

20.11.2017 kl. 13:28
Dere er virkelig noen tøffe mennesker! Så glad for at det er bra med faren din nå :-) Og jeg donerer gjerne bort organene mine hvis uhellet skulle skje!

Iris Gjerde Lian

20.11.2017 kl. 13:29
Stine: Tusen takk for en utrolig fin kommentar, Stine! klem <3

livetmitt93

20.11.2017 kl. 20:40
rørende <3 <3

Skriv en ny kommentar

Om meg

Iris Gjerde Lian

Hei! Mitt navn er Iris Gjerde Lian og er en 21 år gammel jente. På bloggen min kan du lese om hverdagen min, mine interesser - men viktigst av alt: pappas vei til en nyretransplantasjon all kontakt: irisgjerde@hotmail.no - kun seriøse henvendelser.

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no