hits

56 R GAMMEL STR JEG I K FOR LIVET

Jeg har ftt utrolig mange sprsml angende dette med nyresvikt, hvordan det var for meg som prrende, tiden etter operasjonen og slike ting. Noen av sprsmlene er fra folk som sitter i samme situasjon som det min pappa gjorde. Jeg tenkte lage et innlegg hvor jeg svarer p noen av disse sprsmlene. 

Hvor lenge gikk faren din i dialyse fr telefonen om ny nyre kom?
Litt over 2 r. Han begynte pendle 3 ganger i uken fra Ldingen til Harstad (som er en reisetid p 1.5 time per vei) for g gjennom dialysen. P denne tiden snakket vi veldig mye om flytte til Harstad, slik at han slapp pendlingen. 

M man ha donorkortet? eller er det nok at de nrmeste vet at man vil vre donor?
Det er ikke slik at man m ha dette kortet. En samtale er med dine nrmeste er som regel det viktigste. Men fyll ut donorkortet, ha det i pengeboken s har du det der til en hver tid. 

En ordning som register skulle vi hatt i Norge. Vet du hvorfor vi ikke har det?
Dette sprsmlet tror jeg m vre det mest stilte p Stiftelsen Organdonasjon sine nettsider. De beskriver grunnen p en ordentlig og bedre mte enn jeg kunne gjort, s svaret p det sprsmlet kan du lese
her

Jeg snakket med noen fra USA for en stund tilbake siden. De viste meg frerkortet sitt, der jeg la merke til et lite hjerte p kortet. Jeg spurte hva det var, og personen svarte "jeg er organdonor" svarte personen. Dette skulle vi ogs hatt!
Dette er jeg for svidt enig i. Men Stiftelsen Organdonasjon har ogs svart p dette sprsmlet p deres nettside som du kan lese
her.

Hvor kan jeg finne intervjuet deres hvor dere gjestet God Morgen Norge? Kan du linke?
Intervjuet finner du
her :-)

Processed with VSCO with a5 preset

Hvordan var ventingen p sykehuset, mens din far ble operert?
Jeg hadde egentlig ikke lyst til ta med dette sprsmlet, fordi at dette er noe av det verste jeg har opplevd. Ventingen. Jeg fulgte han helt til dren til operasjonssalen, men fikk s klart ikke vre med inn. Da han ble trillet inn, fant jeg nrmeste toalett, satte meg der og satt der i n time. Jeg grt, grt og grt. Fr vi reiste tenkte jeg ikke noe over hvordan det kom til bli nr han ikke var der, noe jeg er glad for. Det hadde skremt vettet av meg. Ventingen var tung. Heldigvis kom sskenbarnet til pappa og holdt meg med selskap, og uten han der og da - vet jeg helt rlig ikke om jeg hadde klart "holde meg i skinnet". Men sykepleierne var s hyggelig og passet utrolig godt p meg til sskenbarnet hans kom. 

Jeg str i k. 56 r gammel. Ung alder enda spr du meg, hehe. Men kan du forklare litt hvordan det var etter operasjonen? Hadde han mye vondt?
Dagene etter operasjonen er det en del som har spurt om. Heldigvis har jeg skrevet et helt langt innlegg om dette, som du kan finne ved trykke
her

Du burde vre stolt av deg selv. Uten tvil. Har du noen gang tenkt p det? 
Jeg tenker at uansett hvordan resultatet av om jeg hadde donert eller ikke, s er jeg stolt av meg selv. Jeg er veldig stolt av meg selv som i det hele tatt tenkte tanken p gjennomfre det, for det tror jeg ikke (uten vite sikkert) er mange som hadde gjort. Uken fr jeg fikk svaret husker jeg at jeg tenkte: om en uke har jeg gjort alt jeg kan for at pappa skal f det bedre, det er jeg stolt av. Jeg er ung. Jeg er bare 21 r (p den tiden). For meg har dette bare vrt en selvflge hele veien, kunne hjelpe han. Det er nemlig en egenskap jeg har som jeg setter utrolig pris p, at jeg er veldig omtenksom nr det kommer til andre mennesker. 

Hvordan gr det med din far i dag?
Etter operasjonen gikk prvene veldig mye opp og ned, og dermed ble han sendt tre ganger i lpet av ca. 6 mneder til Rikshospitalet p biopsi. Sykehuset i Harstad bekreftet senere at det var en begynnelse p en avsttning, noe som ikke er bra for mottaker. Etter utallige sykehus besk fikk han medisin mot dette, og utfallet ble en skadet nyre. Men det beste av alt akkurat n, er at han er frisk ♥

3 kommentarer

Skriv en ny kommentar