hits

Tanker

TILGI PERSONEN SOM

Tilgi personen som knuste hjertet ditt. Tilgi mten de gikk inn i livet ditt og glem mten de dro p. Tilgi melodien i lgnen nr de sa de elsker deg, og tilgi harmonien i sannheten da de innrmte for deg at de aldri elsket deg. Tilgi mten de rrte deg s forsiktig, fr de tok fordelen av mten du satte pris p kontakten mellom dere. Tilgi dem. Ikke for dem. Men for deg selv. For fikse et hjerte som allerede er knust, m du tilgi personen som knuste det. Finn alle bitene til hjertet ditt etter det ble knust. For i det hjertet ditt knustes, fly bitene i alle retninger. Det er ndvendig for deg at du finner ut hvor disse bitene fly, fordi de har lett til falle inn i en depresjon. Let etter disse bitene. Umiddelbart. Finn bitene som ligger i denne depresjonen og f dem ut derfra. Finn bitene som ligger i selvmedlidenhet og f dem ut av det. Finn bitene som ligger i skam og f dem ut av det. Finn bitene som ligger i alt hatet og f dem ut av det. Finn bitene som ligger i skret glass og f dem ut av det. Du vil finne hjertet ditt i s mange biter etter at det er delagt, og noen av disse stedene vil overbevise deg om at du ikke er verdt det. 

Ikke la hjertet ditt dele i iden om at du er verdils. F hjertet ditt ut av depresjon, selvmedlidenhet, skam, det store hatet og skret glass. Umiddelbart. For ja, den som knuste hjertet ditt gjorde deg lei deg, og det er greit at du er det. Men den personen br ikke henge igjen og kreve at du holder deg opprrt p grunn av dem. F den biten av hjertet ditt ut av permanent tristhet raskt. Kyss den og drukne den i s mye lykke som du bare kan gi. Tenk p det livet du hadde fr du mtte denne personen. Du hadde et liv fr dette. Glem aldri det. Fr dette, var du lykkelig p forhnd eller trist? Hvis du var lykkelig, finn tilbake til den livsstilen og gjr den enda bedre. Hvis den var trist, begynn let etter den egentlige betydningen av lykke, som kommer til vre et fantastisk eventyr. Du har lov til leve igjen etter at hjertet ditt ble knust. Du m bare la deg selv gjre det.

Processed with VSCO with a5 preset
 
                                                                                                                  INSTAGRAM HER - FACEBOOK HER 
                                                                            Har en giveaway p min instagram, s klikk i linken ovenfor for informasjon. ♥

FROM THE ONE YOU LOVE

 
It's a sunday night, a night never to be trusted for emotions. So, a lot of you guys are gonna head home and either receive texts in the dead of night or actually compose them that are not going to be fully representative of how you feel for the rest of the day, for the rest of your week. Then you'll be reaching out, and if you're not reaching out you'll have someone else reaching out to you. And your friends, and your brain, and your morals, and your conscience have all trained you not to respond. But I'm gonna go against the grain and I'm going to suggest that the next time you get a message from the one you love, the only person in the world you love and can't talk to, that you respond. And you just write back when they ask you if you're up, and you're up, just write back, "Yup, come on over." Cause life is just too short to keep playing the game. Cause if you really want somebody, you'll figure it out later. Otherwise, you'll be laying in bed with a Blackberry on your chest staring at it, doing nothing for the rest of the night, hoping that it goes, "PRRR, PRRR, PRRR." If you love someone, if you love someone. If you love someone, if you love somebody. If you love someone. Don't say a word, say, "don't say a word, just come over. Just come over, just come over, don't say a word, just come over. Let me cry all over you, let me wish that you were someone different."
 
♥ elsk

Har media ogs skyld i dette?

Det er alltid like gy med hyggelige tilbakemeldinger p slike innlegg som jeg skrev i gr. Det er like srende for begge sider av vektskalaen kan du lese ved trykke p linken, om du ikke allerede har lest det. Det var noen som nevnte i kommentarfeltet at det er media som ogs har en stor skyld i dette, og det kan jeg kanskje si meg litt enig i. Hva tenker dere om det? Det kan kanskje vre en fordel at dere har lest innlegget jeg skrev tidligere for svare p det.

Ogs over til noe litt annet. N er vi snart inne i en ny mned i 2016. Er jeg den eneste som har tatt meg selv i skrive 2015, isteden for 2016 forresten? Uansett, s har 2015 gtt veldig fort, men sakte p samme tid. 2015 har besttt av veldig, veldig mange oppturer. Selvflgelig har det vrt nedturer ogs, som har vart i over lengre perioder. Men jeg velger ikke dele de p bloggen, for f dette innlegget rettet en positiv vei.

Jeg har ftt vrt med p s mye spennende! Jeg har truffet s mange herlige folk, og kastet ut de som ikke var verdt ha i livet mitt. Jeg har ftt vrt med p virkelig kjempe for alle som str p venteliste for ett nytt organ. Ftt vrt med p f folk bevisste p hvor viktig Organdonasjon er. Det tar deg 3 sekunder av livet ditt, tre korte sekunder - s er man organdonor. Jeg satte i gang et stand p hjemplassen min, hvor det var overraskende mange som ville hre mer om dette. Det var overraskende mange som fylte ut donorkort. Det varmet hjertet mitt. Du kan forresten lese mer om sprsml & svar angende organdonasjon ved klikke p denne setningen! 



I 2015 har jeg ogs vokst veldig som person. Jeg har lrt utrolig mye av andre, og ikke minst meg selv. Jeg har gjort ting jeg aldri trodde jeg kom til gjre. Jeg har sttt sterkt nr negative ting har kommet mot meg, gang p gang. Det er dette som har gjort meg til en mye sterkere person enn det jeg tidligere har vrt. S er det noe som sier meg at 2016 kommer til bli et bra r, og jeg gleder meg allerede til se hva dette ret har by p!

N skal jeg snart gjre meg klar for jobb, selvom det er 4 timer til. Jeg har ogs et forhndsskrevet innlegg som jeg regner med kommer ut i kveld, eller i morgen formiddag. Har ikke helt bestemt meg enda. 

Det er like srende for begge sider av vektskalaen

Jeg har alltid vrt en av de jentene som har vokst opp med kommentarer som "fyfaen, s tynn du er! Fr du ikke servert mat hjemme" eller "du vet at det ikke er noe fint vre tynn - gutter liker nemlig jenter som har former." Vel.. Jeg vil si at jeg (som altfor mange andre mennesker her i verden) har vokst opp med veldig mange komplekser nr det kommer til kroppen. Enten har man en rumpe som er for stor eller for liten. Pupper som er for sm eller for store. Ja, listen er lang. Dette fikk jeg kommentarer p hele tiden. Da jeg var rundt 14 til jeg ble 16-17 r gammel hadde jeg ingen former, puppene mine hadde nesten ikke vokst ut og lrene var nesten like tynne som leggene. Det var ikke snakk om at jeg kunne g ut halvnaken som andre jenter gjr p sommeren heller. Jeg kunne spise hva som helst, nr som helst. Det var ikke snakk om at jeg la p meg. Jeg er 100% sikker p at jeg kunne spist hamburger og kebab til hvert mltid i lpet av en uke, men ingenting endret seg.

Jeg var s lita s srbar. At jeg tok kommentarene til meg burde vre en selvflge. Skulle virkelig nske jeg n kunne snakke til denne lille jenta som var meg for noen r siden. Fortelle henne at hun var perfekt akkurat som hun var. At hun ikke skulle ta til seg alle de negative kommentarene. Fortelle henne at hun var s utrolig vakker akkurat snn som hun var, og at andre sine meninger ikke hadde noe si i det hele tatt.

Jeg vet der s mange mennesker der ute (av begge kjnn) som sliter med dette. Og jeg fler med dere! Det jeg synes er litt trist, er at det n for tiden er nesten akseptert og greit fortelle en person hvor "forbanna tynn" en er, at personen burde spise mer, men s blir man nesten skutt ned om man forteller en overvektig person at "du er s feit, kanskje du burde spise mindre?". Jeg mener at det srer akkurat like mye bli fortalt at man er s "forbanna tynn" som bli fortalt "hvor feit" man er.

Det er ikke meningen sre noen om det skjer. Men det som er poenget mitt er at: det finnes ingen definisjon p perfekt. For hva betyr egentlig ordet perfekt? Og hvem er det som bestemmer hva som skal vre perfekt og ikke? Man m bare lre akseptere den man er, for det finnes ikke verken en definisjon eller et fasitsvar p hva som er perfekt og ikke. N er jeg snart 22r, og i dag har jeg heldigvis et helt annerledes forhold til meg selv. For et par r siden fant jeg en mte snu tankene mine p. Jeg laget meg notis-lapper som jeg klistret p speilet, hvor jeg skrev ned alt jeg synes var fint med meg selv. Til slutt tok jeg det til meg. Jeg lrte meg selv virkelig tro p det. Det resulterte i at jeg fikk det mye bedre med meg selv, og ikke tok til meg alt det negative som mtte komme mot meg. Puppene mine er enda sm forresten, men who gives a fuck. Det som betyr noe er at jeg aksepterer og liker meg selv slik som jeg er.

Hvem kan man stole p?

Frst vil jeg bare si at dette innlegget er ikke skrevet i dag, men for en veldig god stund siden. Jeg vet ikke om dette innlegget kommer til bli offentliggjort, eller om det kommer til ligge i arkivet. Fordi at det er veldig personlig. Men jeg tror det er p tide at jeg skriver om det. Det er s mange ubesvarte sprsml. Men jeg m ta meg selv i nakken nr jeg skriver dette, og publisere det nr jeg er klar for det. Som dere kanskje har lagt merke til, s hadde jeg en bloggpause for en stund tilbake. Det har absolutt ikke vrt lett ikke hatt et utlp for tankene mine. Det er det arkivet i bloggen er til. Men samtidig s sliter jeg veldig med ordlegge meg allerede kjenner jeg. Jeg vil formulere dette innlegget p en riktig mte ovenfor dere, og jeg vil absolutt ikke stte noen med dette innlegget heller. Bloggen har blitt som en dagbok for meg. En offentlig dagbok. En dagbok som alle kan lese. Men s vet man aldri hvordan mennesker reagerer p det heller. For vi mennesker reagerer veldig forskjellig. 

Helt rlig, s trodde jeg aldri at jeg kom til skrive dette innlegget. Eller, skrive det - ja. Publisere det - nei. Men her sitter jeg da. Innerst i kroken av sengen, dyna over meg og godt plantet ned i sengen. Hvorfor m trene mine renne? Hvorfor m hodet mitt eksplodere av tanker? Hvordan kan det ha seg til at enkelte mennesker kan ta s mye plass i hodet vrt? Jeg sitter fortsatt igjen med mange tanker og sprsml, som jeg enda ikke har ftt svar p. Jeg har prvd "lurt" de som leser bloggen min en stund. Lurt dere med at alt har gtt p skinner de siste mnedene. Men det har de ikke, og n er det vel p tide legge alle kortene p bordet. P innsiden har det vrt et slit. Det har vrt et ork. Det har vrt ubeskrivelig mange vkne netter med trer. Men til mine venner og familie, s er jeg utrolig takknemmelig for at dere har stilt opp for meg p den mten dere har gjort. Jeg er utrolig takknemmelig for de som har stttet meg gjennom denne tiden. For den har absolutt ikke vrt enkel.

For dere som kjenner meg ordentlig, vet at jeg er en jente som har opplevd en del motbakker i livet mitt. Noen mer vanskeligere og utfordrende enn andre. Men dette har gjort meg til en enda sterkere person, som ikke deler s mye absolutt ikke pner seg like lett for nye mennesker. For jeg har lrt at det tar veldig lang tid for finne ut hvem man egentlig kan stole p og ikke. Jeg trodde jeg hadde funnet de personene jeg kunne stole p, men s feil kan man ta. Jeg sitter igjen med masse tanker. Men samtidig s sitter jeg ogs igjen med tanker om at det kanskje ikke var riktig pne meg? At det var feil av meg stole p disse menneskene? Dette er noe jeg angrer p at jeg har gjort. Men, hvordan skal man egentlig vite hva den riktige avgjrelsen er? Jeg har pnet meg for mennesker jeg trodde var vennene mine. Mennesker jeg trodde kom til vre der for meg uansett hva det skulle vre. Det har vrt veldig hardt og tatt utrolig mye p til tider. Men dette er en god stund siden. Men det er fortsatt noe jeg tenker tilbake p en gang i blant. 

Men s p en annen mte er jeg glad for at jeg har vrt gjennom dette. Jeg har kommet meg godt gjennom det. Det har p en mte gjort meg til et sterkere menneske, p et eller annet vis.

Som om livet delegger vr verden med vilje

Det kommer til vre dager da det virker som om hele verden faller fra hverandre og du vil helst bare gjemme deg under teppet i stedet for mte det som foregr rundt deg. Det er dager som dette da flelsen av ensomhet endelig vinner kampen mot deg, og du vil overgi deg til trer og sinne over det du kommer til syntes er en hpls situasjon. Du vil brytes ned uten egentlig vite hvorfor, annet enn det faktum at du endelig fler smerten av alle arrene du har ftt gjennom livets utfordringer. Uten egentlig vite hvor man skal begynne for kurere det flelsesmessige kaoset som fler av vekten av denne verden. Det er da du faller til knrne vil gi opp.

Men du fortsetter komme deg opp igjen. Det vil vre dager som dette hvor du fler deg knust. Men om det er noe jeg har lrt av livet, s er det viktig huske p at selv om noe knuses, er det ikke umulig fikse det igjen. For meg, er det viktig huske at livet er fylt av disse ufullkommelige yeblikkene. Disse yeblikkene virker kanskje som blindveier og for vanskelig komme gjennom, men det er verdt ikke gi opp for se vr verden som er ombygget til noe vakkert igjen. Det er som om disse fullkommenhetene i livet er til for at vi skal innse hvor spektakulrt og vakkert alt er nrting endelig faller p plass. Som om livet med vilje delegger vr verden og slr oss ned, for s gjre plass til noe bedre for oss se nr vi kommer oss opp igjen.

Om du for eksempel har ftt ditt hjerte knust, noe som kan vre forferdelig vanskelig komme over. S m dere aldri glemme at det kommer til bli bedre. Det kommer til vre veldig tungt i en lang tid fremover, men tenk hvor deilig det er nr det er over. Hvor vakkert ting egentlig er nr ting endelig begynner komme p plass.

Jeg setter s vanvittig stor pris p de sm ting i livet og det er det som gjr meg lykkelig. Jeg har en familie jeg er utrolig glad i og stolt av f vre en del av. Jeg har en kjreste som gjr alt han kan for at jeg skal ha det bra. Jeg har en far som er der for meg nr jeg mtte trenge det, uansett hvor mye han sliter med selv. Men selv om jeg kanskje har med meg en stor bagasje i mte med nye mennesker, s velger jeg bruke det som en erfaring fremfor en hindring. Jeg prver s godt jeg kan, hvert fall. Jeg erveldiglykkelig.

Hva tenker dere om dette?